rom

Kulturnatt

New things make me happy

På torsdag, dagen etter vi fikk stipend var jeg med Birte på Åsane og kjøpte en veske og en hårbøyle. Fire hundre kroner brukte jeg. To blader har jeg i tillegg kjøpt etter dette. Det er ikke min feil at det er billig hos Magazine Café. Dette er i tillegg til de tre sesongene av Lost jeg kjøpt for halvannen uke siden (men de kostet bare 170 kr per stykk). Likevel synes jeg det er lov siden resten av pengene mine egentlig bare går til mat (pasta, pasta og pasta). Jeg har enda ikke fått noen strømregning, har spurt de andre om den, men det er ingen som vet. Tipper vi kommer til å måtte betale rundt 1000 kr hver når den endelig kommer. Det har jeg ikke råd til, i hvert fall ikke hvis jeg snart må kjøpe Word. Kanskje pappa delsponser meg, det hadde vært fint.

Sjokoladekake

Altså. Jeg skulle lage kake fordi jeg hadde så mange egg til overs. Og røren ble grei, men så viste det seg selvsagt at formen ikke var tett, så jeg måtte bruke paiform. Da var jeg litt stresset, så jeg glemte å legge bakepapir i bunnen slik at jeg ikke kunne ta den ut av formen. I stedet trykket jeg ut tre små kaker og laget en liten treetasjerskake, fylte den med bringebærkrem og smørte på sjokoladeglasur. Når jeg skulle ta bilder og smake på den i dag var den egentlig ikke noe særlig god lenger, så jeg kastet resten. Men den ser jo fin ut i det minste.

Jeg hater å fryse. Tro det eller ei, men jeg synes det er verre enn å svette som en gris.

Nytt

Ang. Nina Karin Monsen

(Les mer her.)

Det var en gang...

en jente på 20 år som hadde fulgt en blogg en god del år. En dag fant jenta ut at forfatteren av bloggen skulle gi ut en bok. Men etter en måned eller to fant plutselig jenta ut at boken allerede hadde blitt utgitt! Hun begynte å lete etter en plass å kjøpe den, men den virket umulig å få tak i. Jenta bestemte seg for å oppsøke den andre bloggen til forfatteren, og da kom jenta plutselig på hvor hun kunne kjøpe den. Tanum! Så hun søkte på nettsiden deres, fant boken og bestilte den!

Etter to-tre dager fikk jenta en hentelapp i posten. "PiB Rimi Damsgård" sto det på lappen. Rimi Damsgård, tenkte hun, det er da vel ingen Rimi-butikker her i nærheten? Hun forhørte seg med en venninne som ikke bodde så langt unna, og jo, det var en Rimi-butikk ikke så fryktelig langt fra henne. Jenta gikk hjem og søkte etter adressen, men denne Rimi-butikken stemte ikke med den venninnen hadde sagt. Hun søkte flere ganger, men ingen andre butikker kom opp. Jaja, tenkte jenta, jeg får vel bare prøve lykken der.

Noen dager senere gikk jenta, etter å ha sjekket på kartet enda en gang, ut for å finne denne Rimi-butikken. Hun gikk langt om lenge før hun endelig fant frem til gaten hun skulle gå ned, og fulgte den. Jenta tenkte hun kun spørre noen om veien for å være helt sikker, men det var ingen å se på mils avstand. Heldigvis fant hun gaten hun lette etter og begynte å følge den. Men husnummeret var for høyt og jenta gikk tilbake. Endelig fant hun noen hun kunne spørre, og de forklarte at den lå rett rundt hjørnet. Og tenk, der lå den faktisk. Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute!

(Det var rett Rimi-butikk, og jeg fikk boka! Den heter Roskilde og er skrevet av Linn Strømsborg, forfatter av Strekhjerte og Tingvinger.)

Fantastisk